(Artist in Robotland)
(english version of this newsletter further down)
Hvis du var ung på 90-tallet, og i hvert fall om du spilte i band eller var opptatt av musikk, har du et forhold til flyere, små lapper som skulle få deg til å komme på akkurat DET arrangementet. Det fantes ikke sosiale medier, eller mail for den saks skyld, man måtte gå manuelt til verks: Trykke opp flyers og plakater, ta runden rundt i byen og spørre pent om å få legge noen flyere på bardisken på utvalgte rockepuber, henge opp plakater på de overbelastede veggene, der de fikk henge i noen timer før de ble dekket av andre plakater.
Om det kom noen på konsertene var det nok uansett sjelden på grunn av denne markedsføringen, det var stort sett venner, familie og evt. tilfeldige folk på byen som var sporty nok til å bli noen låter. Men man kunne aldri vite helt sikkert.
Det samme gjaldt ved tegneserieutgivelser, budskapet om et nytt blad måtte gå via slippfester, flyere og presseskriv. Det var ingen daglig dose av tilbakemelding og likes fra følgere: Man satt alene og tegnet, og var avhengig av et slags nettverk av fysiske mennesker hvis noen andre i det hele tatt skulle vite at du eksisterte.
Kommunikasjon via “gjestesiden” på Dongerys gamle nettsider.
Med internett kom nye muligheter for å spre nyheter om kommende tegneserier og konserter, og en periode føltes hele nettet som en eneste stor oppslagstavle. Man fikk kontakt med folk man ellers ikke kunne nå ut til, det var mulig å vise frem kunsten sin - selv til folk som satt hjemme i stua. Men noe gikk galt. På de gamle oppslagstavlene slapp du nemlig å konkurrere med funny dyrevideoer, mat-influencere og intelligente algoritmer.
Hvis du i 2024 legger ut en tegning på instagram eller facebook drukner den i den algoritmestyrte feeden til folk der ute. I en virkelighet hvor alle blir servert hundre videosnutter i sekundet - spesialkonstruert til å tilfredsstille hver enkelts belønningssystem i hjernen; hvordan og hvorfor skal man i det hele tatt konkurrere om oppmerksomheten?
På Instagram og Facebook nådde man på et tidspunkt direkte ut til alle og enhver som kunne ha glede av tegningene dine, antall følgere vokste som regel i takt med hvor ofte man postet en tegning og hvor godt disse ble likt. Men så skjedde det noe rart. Plutselig fikk man inntrykk av at færre og færre faktisk så posten i det hele tatt. Forklaringen viste seg å være nevnte algoritmer, og den nye auto-kuraterte feeden man nå fikk servert i appen: Nå så du ikke lenger de nyeste postene til folk du fulgte, men derimot en strøm av anbefalinger av allerede populære poster som instagram regnet med at du ville like. Fra nå av trenger du ikke lenger lete etter kontoer du kom til å like, hvis de var populære nok ville kontoene komme til deg.
For å kunne få noe som helst oppmerksomhet i denne nye floden av innhold måtte man nå som kunstner være smart for å få oppmerksomhet. Lag videoer ble det sagt. Snakk til kamera. Tegn karakterer fra populære tv-serier, bli en influencer. Noen av oss prøvde å henge med en stund, og endret innholdet for å se om det hjalp. Til slutt oppdager du at du løper instagram sitt ærend. DU jobber nå for instagram for å lage innhold i stedet for at instagram jobber for deg for å vise frem det du lager.
Som om ikke den utviklingen i seg selv var bedriten nok, kom som kjent kunstig intelligens som en pest over natten. Plutselig skulle du ikke bare konkurrere mot andre kunstnere, morsomme dyrevideoer, artige dansetrender, matlaging og kjendiser som har likes som eneste valuta: Nå skal du også bli presset ut av roboter som kan fremstille tegninger av hva som helst, i hvilken som helst stil -gratis! Ikke nok med det: Alt du måtte finne på å legge ut av tegninger på nett har da beviselig blitt “skrapet” av selskapene bak den kunstige intelligensen og blitt brukt til å trene opp maskinene til å etterligne tegnestilen din.
Å bruke sosiale medier til å vise fram kunsten din blir bare blir mer og mer håpløst, ikke bare det: Hvert møte med apper som Instagram minner deg bare på hvor meningsløs du er: At det du holder på med er verdiløst, bare gi opp!
Slik oppleves det å være kunstner på nett i 2024, men det føles ikke spesielt mye bedre å være konsument. Overalt blir flyten av innhold servert ferdigtygget og robotisert før den serveres . Er du en passiv lytter på Spotify vil du ende opp med å få servert en uendelig strøm av “behagelig” musikk som algoritmene mener du liker, og som viser seg ikke er faktiske band eller artister, men masseprodusert bakgrunnsmusikk, designet til å ligne annen musikk du liker.
“Ingen ser meg” En habil kunstner kan heldigvis få utrykt misnøye over misforstått genialitet gjennom f.eks. mediet akvarell.
Etter hvert kommer også KI inn på dette feltet, og oversvømmer tjenester som Spotify med musikk konstruert til å fenge oppmerksomheten din, men som du aldri trenger å bruke hjernekraft på å konsumere, som du aldri vil få en personlig forbindelse med - fordi det finnes ingen menneskelig avsender bak musikken - musikk du ikke kan høre på konsert, fordi musikerne ikke eksisterer.
På samme måte er nettet fylt opp av bedøvende grøt som er kokt sammen nettopp for å få deg til å spise den ukritisk. Til å ikke stille krav, ikke bli opprørt, ikke bli utålmodig å lete etter noe annerledes, noe sært! Strømmen av ferdig testet og maskinstyrt innhold som skal underholde deg holder deg sløv og tilfreds og lager en befolkning som ikke trenger å lese bøker, blader eller aviser, som ikke trenger forfattere, musikere, kunstnere eller tenkere. Man kan se for seg at om ikke lenge, vil tjenester som instagram og tiktok klare seg helt uten innhold produsert av mennesker. Og det er kanskje like greit, med tanke på hvor få av dagens “innholdsleverandører” som faktisk får noe igjen for innsatsen.
Du har allerede vist at du bryr deg mer enn gjennomsnittlig bare ved å gidde å lese denne mailen. Du har åpenbart konsentrasjonsevne til å jobbe deg gjennom et stykke tekst. Jeg utfordrer deg (og meg selv) til å gå utenom algoritmestrømmen. Til å finne bra musikk laget av ekte mennesker, dra på konserter, kjøpe plater og dele den gode musikksmaken din med venner. Når du blar gjennom feeden din er du ikke med å støtte lokale kunstnere, først når du stopper opp, faktisk går ut og kjøper tegneserieboka, det signerte trykket, drar på slippfesten, er du med på å støtte karrieren hennes. Velg ekte mennesker, ekte kunstnere, abonner på blader, la noe av pengene dine gå til kule, flinke folk, ikke bare til store internasjonale selskaper.
Jeg har funnet tilbake til epost-skriving, i grunn er det litt som å sende ut en flyer. Jeg kan kontrollere selv innholdet og hvem den skal sendes til uten å måtte tenke på likerklikk og algoritmer. Det er nok umulig å helt slippe unna taket til de store tek-selskapene. Ja, denne eposten i seg selv er skrevet på et Apple-produkt og sendt ut via en google-tjeneste. Kanskje man kan bruke de store selskapenes tjenester, uten å la de store selskapene bruke deg.
Hilsen Flu
Flu Hartberg
Tegneserier, illustrasjon, vittigheter
Tips gjerne andre om dette nyhetsbrevet ved å dele linken http://www.fluhartberg.com/nyhetsbrev . Jeg setter også megapris på alle tilbakemeldinger!
Artist in Robotland
If you were young in the 90s, and at least if you played in a band or were into music, you know what a flyer is. Little pieces of paper that would beg you to come to THAT event. There was no social media, or e-mail for that matter, you had to go to work manually: print up flyers and posters, go around the city and ask nicely to put some flyers on the bar of selected rock pubs, hang posters on the overloaded walls, where they were allowed to hang for a few hours before being covered by other posters.
If anyone came to the concerts, it was probably not because of this marketing anyway, it was mostly friends, family and possibly random people in the city who were sporty enough to stay for a few tunes. But you could never know for sure.
The same applied to comics, the message about a new comic book had to go via release parties, flyers and press releases. There was no daily dose of feedback and likes from followers: you sat alone and drew, and depended on some kind of network of physical people if anyone else was even going to know you existed.
With the internet came new opportunities to spread news about upcoming books and concerts, and for a while the whole web felt like one big notice board. You got in touch with people you couldn't otherwise reach, it was possible to show off your art - even to people sitting at home in the living room. But something went wrong. On the old, physical notice boards, you didn't have to compete with funny animal videos, food influencers and intelligent algorithms.
If you post a drawing on Instagram or Facebook in 2024, it will drown in the algorithm-driven feed. In a reality where everyone is served a hundred video clips per second - specially designed to satisfy each individual's reward system in the brain; how and why should one compete for attention at all?
On Instagram and Facebook, at one point you reached out directly to anyone and everyone who could enjoy your drawings, the number of followers usually grew in line with how often you posted a drawing and how well these were liked. But then something strange happened. Fewer and fewer actually saw the post at all. The explanation turned out to be the aforementioned algorithms, and the new auto-curated feed that was now served in the app: Now longer would you see the most recent posts of people you followed, but instead a stream of recommendations of already popular posts that Instagram reckoned you would like. From now on you no longer have to look for accounts you came to like, if they were popular enough the accounts would come to you.
In order to get any attention in this new flood of content, you as an artist now had to be smart to get attention. Make videos they said. Talk to the camera. Draw characters from popular TV series. Become an influencer. Some of us tried to stick with it for a while, changing the content to see if that helped. In the end, you discover that you are running Instagram's errand. YOU are now working for instagram to create content instead of instagram working for you to showcase what you create.
As if that development in itself wasn't bad enough, as you know, artificial intelligence came like a plague overnight. Suddenly you would not only be competing against other artists, funny animal videos, funny dance trends, cooking and celebrities who have likes as their only currency: Now you will also be pushed out by robots that can produce drawings of anything, in any style - free! Not only that: Everything you have to post drawings online has been demonstrably "scraped" by the companies behind the artificial intelligence and used to train the machines to imitate your drawing style.
Using social media to showcase your art just becomes more and more hopeless, not only that: Every encounter with apps like Instagram just reminds you of how pointless you are: That what you're doing is worthless, just give up!
This is how it feels to be an artist online in 2024, but it doesn't feel much better to be a consumer. Everywhere, the flow of content served is pre-chewed and robotic before it is served. If you are a passive listener on Spotify, you will end up being served an endless stream of "pleasant" music that the algorithms think you like, and which turn out not to be actual bands or artists, but mass-produced background music, designed to look like other music you like.
Eventually, AI will enter this field as well, flooding services like Spotify with music designed to grab your attention, but which you'll never have to use brain power to consume, with which you'll never have a personal connection - because there is none human sender behind the music - music you can't hear in concert, because the musicians don't exist.
In the same way, the web is filled with numbing porridge that has been cooked up precisely to make you eat it indiscriminately. To not make demands, not to be upset, not to be impatient to look for something different, something strange! The flow of pre-tested and machine-controlled content to entertain you keeps you dull and satisfied and creates a population that doesn't need to read books, magazines or newspapers, that doesn't need writers, musicians, artists or thinkers. One can imagine that before long, services such as Instagram and Tiktok will manage completely without content produced by humans. And that is perhaps just as well, considering how few of today's "content providers" actually get anything back for their efforts.
YOU have already shown that you care more than average just by bothering to read this email. You obviously have the ability to concentrate to work your way through a piece of text. I challenge you (and myself) to go outside the flow of algorithms. To find good music made by real people, go to concerts, buy records and share your good taste in music with friends. When you scroll through your feed you're not supporting local artists, only when you stop, actually go out and buy the comic book, the signed print, go to the release party, are you supporting their career. Choose real people, real artists, subscribe to magazines, let some of your money go to cool, smart people, not just big international companies.
I've found my way back to the medium of email, basically it's a bit like sending out a flyer. I can control the content myself and who it should be sent to without having to think about likes and algorithms. It is probably impossible to completely escape the grip of the big tech companies. Yes, this email itself was written on an Apple product and sent out via a Google service. Perhaps it’s possible to use the services of the big companies, without letting the big companies use you.
Feel free to tell others about this newsletter by sharing the link http://www.fluhartberg.com/nyhetsbrev. I also greatly appreciate all feedback!